Siden Nordmarka bare var et steinkast unna pakket vi sekken, snørte joggeskoene og gav oss marka i vold. Et skilt på campingen forkynte at Tryvannsstua lå i retning nordover. Vi la i vei bortover og oppover – mest oppover – og nådde omsider idyllen etter å ha forsert både steiner og røtter, bekkefar og broer underveis. Men det var verd stevet – og nista smakte ekstra godt i de fine omgivelsene hvor turisthytta lå.Turen tibake igjen gikk en annen vei, vi fulgte grusveien nedover og nedover helt til vi slitne og trøtte nådde Bogstadvannet og campingen rett ovenfor igjen.