Lofoten står for tur. Denne umåtelig populære landsdelen som i juli måned flommer over av turister. Nå skriver vi siste halvdel av august, det gjenstår å se hvor mye folk, bobiler og campingvogner som er igjen her nå.
Vi tok ferja over til Lødingen fra Bognes på Hamarøy, en ferjetur på en time i grått og disig vær. Fra ferjeleiet fant vi fram til Lødingen Bobilcamp – som må være en av de hyggeligste og velorganiserte bobilparkeringer vi har vært på. Plassene var oppmerket, strøm til hver plass, fint servicehus med dusj, toaletter og kjøkken – beliggende i en båthavn i sentrum av Lødingen.
Været har nok snudd om en del nå, fra stort sett stabilt og varmt sommervær i nesten 3 uker veksler det mer mellom overskyet, regn og perioder med sol innimellom. Vi kom til Lødingen torsdag 15. august i gråvær og litt regn. Dagen etter opprant fin og solrik, da kommer syklene fort fram for å utforske omgivelsene. Kvelden ble av det våte slaget igjen – vi rakk å få svinekjøttet av grillen og pakke den sammen før regnet var over oss igjen.
Kjøreturen fra Lødingen og videre mot Lofoten var flott – i fint vær nøt vi synet av den praktfulle naturen og de høye fjellene rundt oss – det er jo bare så fullt forståelig at Lofoten trekker turister fra hele verden.
Fredagen opprant med fint solskinn over Lødingen – da var ikke veien til sykkelsetet lang. Med litt niste og drikke pakket ned fulgte vi veien vestover og ut av Lødingen. Vi kom etterhvert til et område beliggende med fin utsikt ut over havet og fjellene. Her så det ut som om det hadde vært en del militær aktivitet tidligere, vi kom også over restene av et kystfort fra krigens dager med to-tre bunkerser som var murt igjen. Historien sier også at det fantes en krigsfangeleir her.
Farvel til hyggelige Lødingen – fredagen pakket vi sammen og kjørte E10 mot Lofoten gjennom den mektige naturen. Vi hadde noen stopp langs veien for bare å kunne nyte alt det vakre vi så i det flotte og varme sommerværet.
