At vi skulle tilbringe 9 dager av årest sommerferie i Sverige var ikke i våre tanker engang da vi dro hjemmefra 29. juni. Men det er jo dette som er det fine med bobil-livet, turen blir ofte til underveis.
Fra øsregn og en oversvømmet campingplass i Trysil dro vi helt spontant over grensa til Dalarna og innsjøen Siljan da yr meldte det aller beste været på de kanter. Dermed stiftet vi bekjentskap med en for oss helt ukjent del av Sverige – flotte områder som vi tilbragte flere dager av ferien i.
Returen til Norge måtte planlegges litt, blant annet med tanke på hvilken grenseovergang vi skulle kjøre over, siden flere mindre overganger var stengt. Det enkleste var å ta samme veien tilbake, over Støa og mot Trysil igjen.
Etter flotte dager i Mora og Tällberg ble det et par overnattinger til i Dalarna. Første stopp på veien tilbake til Norge ble Älvdalens Camping, som først og fremst var en campingplass for fiskeentusiaster – skulle vi dømme etter utvalget av fiskeutstyr i resepsjonen. Älvdalen viste seg å være et litt spesielt sted, her snakket mange av innbyggerne et eget språk – nemlig älvdalsk i tillegg til svensk. Første møtet med det älvdalske språket fikk vi da vi passerte veiskiltet som forkynte at her ligger Älvdalen kommune, både på svensk og på älvdalsk. På Ica-butikken fant vi også begge språkene på skiltene i taket som fortalte hvor varene var plassert.
Fra stedet med de to språk dro vi videre mot grensa og kom forbi Kläppens Camping som lå fint til nede langs bredden av Västerdalälven. Älvdalen hadde sine språk, Kläppens Camping hadde sine strømstolper som var plassert 2,5 meter over bakkenivå. Hvorfor vet vi ikke, men vi antar at det har med flomfaren fra elva å gjøre. Kläppen er dessuten en skiresort som er en del av Sälenfjellene – vi kjørte mil etter mil forbi områder med hoteller og hyttefelt og slalombakker bortetter fjellsidene – sikkert et eldorado om vinteren.
Etter den siste natten i Sverige på Kläppens Camping skulle grensa passeres – heldigvis ikke ved Svinesund hvor timelange køer regjerer. Den eneste bilen vi så rett før grensa var fra svenska tullen – etter en hyggelig prat lot de oss passere selv om de nok ante at vi hadde vært litt for ivrige på Systembolaget…. På norsk side var det fremvisning av koronapass og ID, og så var vi tilbake i Norge uten flere viderverdigheter. Men Sverige har absolutt en plass hos oss som ferieland, vi har mye på vår bucketlist hos søta bror som koronaen har satt litt på vent. Men verden blir forhåpentligvis normal etterhvert uten alle slags finurlige koronarestriksjoner – vi sier bare på gjensyn atter en gang til nabolandet i øst…
