I starten på september plottet vi inn Langesund på GPS'en uten å vite stort mer om byen enn at Fjordline har fergerute til Danmark herfra. Men vi skulle ikke til Danmark. Vi dro til Langesund både for å jakte på stolper, men også for å se hva denne byen kunne by på utenom fergehavnen.
Langesund bærer sitt navn med rette. Byen er langstrakt, og de fleste gatene strekker seg i en retning, og sundet som skiller byen fra Langøya utenfor er like langstrakt. Vi parkerte Hymeren på Quality Hotel Badeparken sin bobilparkering og tok syklene fatt bortetter gatene for å titte nærmere på vårt nye bekjentskap.
Vi hadde ikke syklet lange biten før det gikk opp for oss at Langesund har både hygge og sjarm i massevis. Her fant vi smale gater med idylliske husfasader og innbydende inngangspartier. Ut mot sundet der danskebåten kommer inn lå private brygger og sjøboder på rekke og rad. Vi kom forbi flotte farkoster bygget i tre, både store og små, fortøyd ved bryggene der sommerens blomsterprakt enda pyntet opp. Vi fant en moderne side av Langesund også, i form av flotte tilrettelagte områder langs sjøen med tidsriktige sittemøbler og den fineste utsikt ut over havet.
Der bygatene sluttet begynte Langesundstangen Naturreservat med Tangen Fort helt ytterst. Rundt hele naturreservatet går Kyststien – det går også en gruset gang- og sykkelvei gjennom skogen og ut til et flott friluftsområde ved Tangen Fort. Vi ble nesten litt betatt av sjarmerende Langesund med sitt maritime preg og sine hvite og rødmalte hus. Bobilparkeringa vi stod på var heller ordinær – en gruset plass med tilgang på strøm og tømming bak Skjærgårdshallen.
Vi tilbragte to fine dager i Langesund, og kunne godt leve med et litt kjedelig oppholdssted når resten av byen og omgivelsene var alt annet enn kjedelige. Langesund kommer vi gjerne tilbake til en annen gang.
