Det er lite som slår den danske vesterhavskysten. De endeløse strendene og klittelandskapet med den duvende marehalmen hvor man kan finne sin egen lille grop med ly for den evige vinden. For blåser - det gjør det ofte ved vesterhavet.
Disse septemberdagene i Blokhus var intet unntak, vi fikk kjenne vinden skikkelig ruske i håret. Vi både vandret og syklet kilometervis langs den endeløse stranden før vi søkte ly for vinden blant trærne i Blokhus Klitplantage.
Denne lille byen ved Vesterhavet er blitt et populært feriested, kanskje først og fremst på grunn av den brede og flotte sandstranden. Her er det plass til alle, selv om det til tider kan være ganske fullt med biler her. Det finnes flere nedkjørsler til stranden – det er mulig å kjøre bil fra Løkken til Rødhus – et strekk på ca 20 kilometer. Men vi skal ikke så langt hverken nordover eller sydover fra Blokhus før vi har stranden nesten for oss selv. Det er en egen følelse å ta syklene fatt med sola i ansiktet og det brusende Vesterhavet på den ene siden og sanddynene bevokst med marehalm på den andre siden. Og attpåtil med vinden i ryggen, siden den kom fra nordlig kant satte vi kursen mot Rødhus der vi forlot sand og hav og begav oss inn i lunere områder.
Blokhus Klitplantage er et stort skogbevokst område med stier og gangveier på kryss og tvers, et og annet lite tjern og flere åpne områder med gapahuker, bord og benker, bålplasser og store gress-sletter. Vi ble i Blokhus i 3 dager, losje til Hymeren og oss fant vi på Blokhus By Camping, som ligger i gangavstand til sentrum og med klitplantagen som nærmeste nabo. Litt vel mye vind og vær, men le for blåsten fant vi både i skogen omgitt av vaiende trær og på restaurant Futten’s terrasse der stjerneskuddet smakte like godt som alltid.
