Danmarks eldste by

Hvor parkerer man så bobilen for en natt eller to når man har tenkt seg til Ribe ? Byen viste seg å ha en sentrumsnær bobilparkering, attpåtil gratis. Men bare 10-15 minutters gange fra Ribes bymidte fant vi adskillig hyggeligere Storkesøen Camping med et hopetall av tyskere som prøvde fiskelykken i nettopp Storkesøen. Så fikk heller asfaltparkeringen i sentrum med en trafikert vei rett forbi huse de som prioriterte byens sentrum før fiskelykken. Litt spente på hva som ville møte oss i en by med aner tilbake til 700 tallet trosset vi den kraftige vinden (det hender jo at det blåser i Danmark…) og begav oss inn i hjertet av Ribe.

Byen er ikke stor, her bor det litt over 8000 mennesker. Hovedgaten gjennom byen belagt med brostein viste fram det ene bindingsverkshuset mer sjarmerende enn det andre, og tankene vandret straks i retning bakover i tiden mot middelalderen. Det er noe eget å vandre gjennom slike bysentrum med sine smale gater og gamle hus, selv om det neppe finnes noe synlig her som skriver seg tilbake til grunnleggelsen av Ribe.  Ikke alle husene i Ribe sentrum bar preg av å være veldig gamle – det fantes en del nyere hus også som gled fint inn i bybildet med sine blomstrende inngangspartier.

Det blåste som sagt mer enn friskt denne høstdagen i slutten av september, selv om skydekket revnet opp og solstrålene fant veien ned over brosteinene mellom de gamle husene. Fortauskafelivet var ikke helt over enda, husrekkene tok av for vinden og en rykende kopp  sjokolade varmet godt i den tross alt kjølige høstlufta. Vel tilbake til alle de fiskeglade tyskerne ved Storkesøen ikke bare skyet det over, men begynte å regne også. Dermed var vel stort sett utelivet over for denne gang – dagen etter var både ruskete og høstlig da vi satte kursen nordover gjennom Danmark igjen – vi måtte vel etterhvert tenke på å komme oss hjem igjen.