Påske og palmesøndag og strålende sol. Og kald vind. Vi satt kursen østover mot Olavsberget Camping, en liten og fredelig plass i bunnen av Eidangerfjorden. Her tilbragte vi to fine dager i fine og vårlige omgivelser med utsikt over fjorden.
Fjorårets syssel, stolpejakt, ble gjenopptatt, et fint knippe med stolper var plassert ut i området rundt Olavsberget og nedover langs fjorden. Foruten fine timer i solveggen i le for den kalde vinden ble adskillige kalorier forbrent i jakten på stolpetrofeer.
Olavsberget er en liten og idyllisk campingplass som vi besøkte for første gang i fjor. De har kun drop-in plasser og i tillegg hytter til leie. Beliggenheten er bare flott, innerst i fjorden med varierte turområder og friområde med badeplass som nærmeste nabo. Hovedveien går rett forbi, med trafikken herfra merkes nesten ikke. Området rundt Olavsberget måtte utforskes, vi tok syklene fatt nedover langs hovedveien, og kom forbi et flott friluftsområde med historisk sus – Mule Varde, både offentlig friareal og kulturminne. På området fant vi hovedhus og flere mindre bygninger som utgjorde et landsted på 1800 tallet. I dag er alt tilgjengelig for offentligheten, blant annet i form av en turisthytte som kan leies av privatpersoner. Kyststien mot Brevik går gjennom området, merket med blå piler slik kyststiene gjerne er i Telemark og Vestfold.
Etter både sykling og stolpejakt meldte sulten seg. Vi fant fram til Skjelsvik Båthavn og rastet i sola der, mens vi mimret 33 år tilbake i tid da vi hentet vår staselige 29 fots Polar i den samme båthavna og kjørte den hjem til Kristiansand. Båten ble vår feriebolig i mange år, men måtte etterhvert gi tapt til fordel for livet på landeveien.