Vi hadde ikke vært mange dagene på Öland før vi fant ut at her serveres noe som ligner veldig på våre hjemlige komper - nemlig kroppkakor. Her på Öland regnes dette som en delikatesse, og de aller beste kroppkakene skulle etter sigende Ninnis kroppkakbod stå for.
Stellplassen i Källahmn ligger i perfekt sykkelavstand til de ölandske kompene servert nettopp i Ninnis Kroppkaksbod – dermed ble det et par dager hos Ørjan, som den hyggelige og imøtekommende innehaveren av stellplassen het. Vi kom fram til en nesten tom stellplass og ble tatt hjertelig imot av Ørjan som selvsagt skulle ha betalt for oppholdet – men her var det bare kontanter som gjaldt. Ørjan kunne også friste med et lite utsalg av røkt flyndre og laks, fremdeles kun med klingende mynt som betalingsmiddel. Et raskt overslag av kontantbeholdningen gjorde at sykkelen måtte fram, nærmeste minibank lå i Löttorp 8 km unna. Vi ville jo gjerne være her et par dager med kroppkakene som mål for morgendagens sykkeltur, og samtidig kjøpe litt godsaker fra Ørjans røkeri.
Det trillet inn noen biler etterhvert utover ettermiddagen, som faktisk ble en av de ytterst få dagene vi opplevde regn her på Öland. Dagen etter opprant solrik og fin igjen, og vi tok fatt på sykkelturen mot kroppkakene. Litt spente på om de ölandske kompene var som våre norske benket vi oss i solskinnet ute i hagen med kroppkakor og tyttebærsyltetøy. Nei, de var ikke helt som de norske, mindre og med en litt annen konsistens og smak enn vi er vant til. Men nå har vi smakt dem og spist dem, sånn helt ærlig så holder vi nok en knapp på våre norske komper…. Gode og mette benyttet vi finværet til en lang og god sykkeltur rundt i Källahams omgivelser, som både huset en liten havn med utleiehytter, og fine strandområder.
Etter de ölandske delikatessene tok vi farvel med Ørjan og stellplassen hans dagen etter og krysset tvers over øya. Her fant vi fram til en noe spesiell campingplass. Djupviks Camping har hverken strøm eller sanitæranlegg eller innlagt vann, her bruker man tørrklosettet til nødvendige ærender og vannpumpen om man trenger ferskvann. Campingplassen ser faktisk likedan ut i dag som da den startet opp på femtitallet. En del campingvogner stod på fast plass, men også god plass til oss som kom bare for et døgn. Morgenen etter gikk vertinnen rundt på plassen og tok i mot betaling i kontanter, 150 kroner for et døgn og med håndskrevet kvittering for oppholdet.
