Fra Stavanger dykket vi ned under Horgefjorden gjennom den 14 kilometer lange Ryfast-tunnellen, som forøvrig er verdens lengste undersjøiske tunnel.
Da vi så dagens lys igjen på andre siden satte vi kursen mot tettstedet Tau i Ryfylke. Vi kom til et hyggelig lite sted som lå ut mot fjorden med konturene av Stavanger i det fjerne. Tau hadde en liten bobilparkering i gjestehavna, med deilig utsikt mot vest og solnedgangen, og ellers de fasiliteter en bobilist på farten trenger. I selskap med en enslig franskmann på vei til Nordkapp stod vi her i to døgn, mens nordvesten løyet og april bød på riktig fint vårvær, selv om temperaturen ikke våget seg over 10-tallet.
Vel parkert med fronten mot vest og fjorden kunne vi ikke unngå å se den store hvite og dominerende bygningen rett ovenfor gjestehavna. Litt googling fortalte oss at her har det vært aktivitet ved Tau Mølle i over 150 år. Ved møllen ligger den idylliske Mølleparken med fine grøntarealer, gangstier, benker, lysthus, gamle møllehus og en villa som tidligere tilhørte møllen.
Rett utenfor Tau´s lille sentrum lå Tau-marka som viste seg å ha fine turløyper på kryss og tvers. Vi satte oss på sykkelsetet og fulgte den gamle kjerreveien innover til vi kom til restene av et gammelt fort fra krigens dager som lå ut mot fjorden. En tur på beina gjennom en av Tau-markas turløyper åpenbarte en flott utsikt over tettstedet fra det 150 meter høye Taurafjellet.
