Værgudene, og ikke minst havet, herjer ofte stygt med nordvestkysten av Jylland. Så hardt kan det gå for seg at både fyr må flyttes og en kirke demonteres for å redde de gamle byggverk fra å styrte i havet når stadig mer av de steile skrentene spises opp av frådende bølger.

 

Rubjerg Knude Fyr ble bygget i 1900, men fyret hadde ikke vist vei for skipstrafikken mer enn i 10 år da problemene med sandflugt begynte, og stadig mer av fyret ble begravd i sand. Til slutt gav man opp og fyret ble slukket for godt i 1968.  Så ble fyret stående der da som et landemerke og en turistattraksjon, mens stadig mer av klittene foran fyret forsvant i havet. Fyret ville ha lidd samme skjebne om ikke Hjørring kommune hadde tatt initiativ til å flytte fyret 70-80 meter innover land. Høsten 2019 ble fyret berget fra sin  framtidige våte grav, og kan forhåpentligvis i mange år framover stå trygt på tørt land til glede for de mange tusen besøkende som hvert år kommer hit. 

Vi har vært på Rubjerg både en og flere ganger tidligere, mens fyret enda stod ute på skrenten. I det fine sommerværet bestemte vi oss for å ta en ny tur ut til de store sanddynene der fyret står - området kan tydelig sees fra langt til havs når vi kommer inn med danskebåten. 

I det fine været var det mange som valfartet utover mot fyret. Landskapet her ute er bare så fascinerende med de steile klittene som strekker seg både oppover og nedover kysten ved fyret. Vi ser tydelige spor etter havets bølger som stadig spiser mer og mer av de bratte skrentene. 

Fra Rubjerg med sitt gamle fyr mellom sanddynene tok vi turen ut til Mårup Kirke et lite stykke nordover langs kysten. Dvs kirken er forlengst borte - det samme er grunnen der kirken stod - forsvunnet i havet bit for bit. Da Mårup Kirke ble bygget for 800 år siden lå den 2 km inn i landet, så det har tatt litt tid for havet å forsyne seg av klittene innover mot der kirken stod. Danskene skjønte jo etterhvert hvilken vei det bar med kirken, så da bestemte de seg for å demontere den bit for bit og flytte den. Gravsteinene ble stablet sammen, men selve gravene - de gikk i havet - det er faktisk funnet hodeskaller og beinrester på stranden under klinten. 

I dag er det kun gravsteinene igjen som vitner om at her har det stått en middelalderkirke i 800 år. Kirken skulle opprinnelig gjenoppføres et annet sted, men da dette ble gitt opp, endte de gamle murveggene som knust fyllmasse for veier i Nordjylland. Litt av en skjebne for en middelalderkirke.....

 

Rubjerg Knude som en lysende sandhaug der framme
Rubjerg Knude Fyr troner høyt over havet på sitt nye tilholdssted
Kysten ved Rubjerg - der havet maler sin evige kvern
Vi måtte jo til topps i fyret og nyte utsikten
Innrammet utsikt ut over Vesterhavet
Rubjerg Knude består av sand - mye sand
Nesten som hvite fjellvidder om vinteren......
Klittelandskapet ved Rubjerg - vakkert
Mårup kirke - det eneste som er igjen er en samling gravsteiner
Grunnen der kirken lå har forsvunnet i havet
Område som lå på baksiden av der hvor kirken stod
Dette lå også på baksiden av kirken
Gravsteinene er tatt vare på, men levningene har styrtet i havet for flere år siden
Det er bratte skrenter ved Mårup Kirke

 

Demonteringen av Mårup kirke startet i 2008 da taket og vinduene ble tatt ned.  Samme året var vi ute ved kirken mens den enda var intakt. For det første gøy å ha disse bildene av noe som ikke finnes mer, og dessuten rart å tenke på at grunnen som kirken stod på har forsvunnet i havet for flere år siden.