Sola skinner og vi priser våren med en tur ut til Norges sydligste øy, Skjernøya utenfor Mandal. Øya er ikke særlig tilrettelagt for bobil, så vi lot bilen stå på fastlandet og tok tohjulingene ut til øya.
Til Skjernøya kommer man via den 108 meter lange broa som stod ferdig i 1964. Broa er smal, med største spenn på 20 meter. Øya er altså Norges sydligste bebodde øy med ca 400 innbyggere. Her finner vi 5 små grender spredt rundt på øya, Den første grenda vi kom til etter å ha syklet over broa heter treffende nok Skjernøysund, og består av en klynge med hus ut mot sundet som skiller øya fra fastlandet.
Vi fulgte veien videre utover på øya til vi kom til det største tettstedet på øya, Farestad, med 230 innbyggere. Her fantes både kapell og en gammel skole som er gjort om til grendehus. Ved Farestad syklet vi over ei gangbro som fører til grenda Rossnes, som naturlig nok er bilfri siden gangbroa er eneste adkomsten hit. Rossnes bestod av en rekke hus, flere av dem med brygger og sjøbod ned mot sundet som skiller stedet fra selve Skjernøya. En smal gang- og sykkelvei gikk mellom husene, her var det bare å vandre på den smale sti i særdeles sjarmerende omgivelser.
Fra gangbrua over til Rossnes fulgte vi veien et lite stykke til, men så kom vi ikke lenger, her endte den i en husklynge. Her var det skikkelig sjarmerende med en smal vei som smøg seg mellom hushjørnene, og små hager og brygger ned mot sjøen.
Vi syklet litt tilbake igjen og fulgte Amsterstien opp til Høgevarden Kystmeldehytte - en militær vakthytte fra år 1898. Veien opp var temmelig bratt, selv med el-sykler var det bare å hoppe av og leie syklene opp til toppen. Her oppe fra var det flott utsikt utover skjærgården og det åpne havet utenfor. Hytta er vernet og en av flere slike kystmeldehytter langs Sørlandskysten.
De få veiene som finnes på Skjernøya er smale og nesten uten biltrafikk. Med andre ord perfekte for turer på to hjul. Vi fulgte Dyrstadveien gjennom fint kystlandskap til vi kom til Dyrstadvågen og den vestligste av grendene på øya. Herfra fulgte vi en gang- og sykkelsti tilbake til hovedveien og broa over til fastlandet igjen.
Det ble en flott sesongstart i midten av mars måned, med masser av sol, litt vind og flotte omgivelser på Norges sydligste bebodde øy. Men, som sagt, ikke særlig tilrettelagt for bobil, det eneste stedet vi nok kunne ha stått over natta var på parkeringsplassen til kapellet på øya. Vi valgte istedet å parkere på bobilplassen ved Buen Kulturhus, med Mandal sentrum rett over elva. Sykkelturen herfra og ut til Skjernøya er ikke lenger enn 5-6 kilometer, og så ble det noen kilometer langs veiene ute på øya, alt i alt et par mil denne fine marssøndagen.
16. mars 2025
