Og så var det Dodekalitten da. Noe lignende har vi aldri sett noe sted, bortsett fra på bilder fra Påskeøya. Nettopp med inspirasjon blant annet derfra er disse steinstøttende skapt, hver 7-8 meter høye og satt i en sirkel med ansiktene mot hverandre. De er plassert på en høyde med utsikt over Smålandshavet, og skal gi alle som oppsøker dem en følelse av storhet, nærhet og skjønnhet. Monumentene synger, det er lydanlegg i bakken som skaper en nesten ubeskrivelig stemning når den trolske musikken strømmer opp fra grunnen.
En av dagene vi var i Kragenæs tok vi syklene med oss på ferja over til den lille øya Fejø som vi kunne se over til fra campingen. Fejø skuffet ikke, vi var ikke mer enn syklet i land før vi ante at på et slikt sted går livet litt saktere…..Øya åndet av ro og stillhet, og noe vi la merke til med en gang var at her hilste alle på oss, om de gikk, syklet eller møtte oss i bil. En skikk på øya leste vi i ettertid, her hilste man på alle. På Fejø er eplene i fokus, vi kom forbi lange rekker av frukttrær som blir til velsmakende eplesider. Fejø var en opplevelse, og velsignet med godt vær nøt vi timene på den lille øya ute i Smålandshavet, en 20 minutters fergetur fra fastlandet.
Epletrær så langt øyet rekker. Fejø er kjent for velsmakende epler som det framstilles eplesider av – en betydelig næringsvei på øya
Fejø Mølle med kafe og uteservering