Stavanger har vi knapt vært i. Bortsett fra ombordkjøring i englandsferja som gikk herfra på 90 tallet, pluss en aldri så liten lynvisitt i byen for et ukjent antall år siden.
Men nå hadde vi lyst til å ta en litt bedre titt på denne storbyen i vest, Norges 4. største. Hymeren ble parkert på hyggelige Mosvangen Camping som ligger idyllisk til ved Mosvatnet et par kilometer fra Stavanger sitt bysentrum. Mosvangen bød på fine friluftsområder i kjølig aprilvær, kveldsturen rundt vannet gikk i raskt tempo for å holde varmen…
Syklene tok oss enkelt inn til selve byen, der sjarmen først og fremst var lokalisert i områdene rundt Vågen. Vi ville jo oppleve Gamle Stavanger med sin trehusbebyggelse bestående av 173 hus fra 17 og 1800 tallet – alle vernet og noen få fredet. Vandringen gjennom de trange, brostiensbelagte og bilfrie gatene gav oss nesten assosiasjoner til hvitkalkede greske landsbyer. Idyllisk og sjarmerende, det var ikke vanskelig å se at innbyggerne her var glade i alt som vokser og gror. Et par måneder fram i tid vil nok både krukkevekster og hagevekster stå i fullt flor og pryde denne unike bydelen.
Men Stavanger er langt fra bare hvite trehus og brostein. Breiavatnet midt i byen med hvite benker, idyllisk gangsti rundt og et yrende fugleliv måtte vi jo ta en titt på. Fra vannets ene vårblomstrende bredd raget en skyline en storby verdig – det bygges høyt i Stavanger også. I den særdeles friske nordvesten som herjet Stavanger denne apriltirsdagen syklet vi forbi store åpne torv, moderne bygninger med glassfasader og innbydende uteserveringer langs en fargerik husrekke ved Vågen. Men utepils i både stiv og sterk kuling er ingen god kombinasjon – det får vi ha tilgode til en annen gang.
