Jomfruland - denne lange og smale øya som ligger som et beskyttende vern mot havet ytterst i Kragerøskjærgården har pirret utforskertrangen en stund. Vi lot bilen stå igjen på fastlandet og tok med oss syklene på ferja over til den flate rullesteinsøya med 70 fastboende.
Jomfruland er ikke helt som de andre øyene i skjærgården utenfor Kragerø. 7 km lang og 1 km bred, skogbevokst på midten og med strender av rullestein på den værharde yttersiden. Flat og vindutsatt, men også frodig og grønn. Jomfruland har status som nasjonalpark, og er en del av den store endemorenen som strekker seg nedover langs norskekysten, litt under vann og litt over vann.
Litt nyskjerrige på hva Jomfruland hadde å by på syklet vi i land fra ferja en lettskyet tirsdag i september. Noe av det første som møtte oss var øyas campingplass. Her rådde fastliggerne, campingvogner med fortelt og spikertelt og plattinger var spredd ut over et stort område. Enkelte døgnplasser innimellom fantes om noen skulle finne på å ta bobilen på ferja over. Forøvrig er bilkjøring på Jomfruland forbeholdt fastboende og hyttefolk og underlagt egne regler, veiene er private og offentlige parkeringsplasser finnes ikke.
Sykkelen derimot, er et utmerket framkomstmiddel – vi syklet gjennom gårdstun, forbi beitende kuer og måtte støtt og stadig stoppe for å åpne grinder som stengte veien. Vi gjorde små avstikkere fra “hovedveien” og syklet på skogsstier ut til yttersiden av øya som stort sett bestod av rullestein. Vi syklet ned bakken mot Tårnbrygga – et av øyas to anløpssteder for ferja. Her drives det sommerstid kafe på bryggekanten, nå i september stengt i likhet med de andre serveringsstedene vi kom forbi.
Den smale grusveien vi syklet går i hele øyas lengderetning og ender ved Turistforeningens hytte på Øitangen – forøvrig et nydelig sted omgitt av flotte grøntarealer. Området her ved øyas nordspiss er også et eldorado for fugletittere, med egen fuglestasjon og utkikkstårn. Ei øy som Jomfruland må selvsagt ha sitt eget fyr – det ligger faktisk to fyrtårn her – et gammelt og et nytt.
Vi var heldige med været denne septemberdagen, sola skinte fra en lettskyet himmel, og vinden glimret med sitt fravær. Særlig yttersiden av øya var utrolig vindstille, varmt og godt var det, og havet lå som et blankt speil utover. Vi tilbragte 5 timer på Jomfruland før ferja gikk tilbake til fastlandet igjen, og fikk sett det meste av denne langstrakte rullesteinsøya i havgapet.
