Kortreist og godt - årets sesong ble sparket i gang på Flekkerøya etter en kjøretur på 13 kilometer hjemmefra. Her har vi vært mange ganger med personbil, men hvorfor ikke ta Hymeren ut til øya som tidligere bare hadde fergeforbindelse med fastlandet.
Men i 1989 forsvant den gamle Flekkerøyferga og tunnelen under Vestergapet gav øyboerne fastlandsforbindelse. Før tunnellen kom har nok Flekkerøya av enkelte blitt sett på som et samfunn sånn litt for seg selv. Men med tunnelen ble øya mer tilgjengelig, boligbyggingen skjøt fart og mange utenfra bosatte seg på øya.
Fra gammelt av har Flekkerøya vært en viktig havn her sør i Norge. Øyboerne livnærte seg av fiske og gårdsdrift, men dagens Flekkerøy er et moderne samfunn som hvilken som helst annen bydel i Kristiansand. Men på Flekkerøya finner vi noe som mange av de andre bydelene mangler – nærheten til havet med flere havner for både fritids- og fiskebåter, sjøboder og brygger. Øya har flotte turstier og svaberg både i lune viker og ut mot åpne havet der sydvesten kan stå hardt på. De mange små bosetningene rundt omkring på øya vitner om fiskeriet som for mange var en viktig næringsvei. Men enda finnes mange fiskere som er ute og tråler “ræg”, reker fra Flekkerøya smaker alltid godt….
Det er ikke så mange mulighetene for å overnatte i bobil her ute på øya. Vi slo oss til ei natt ved Lindebø brygge, der flekkerøyferga la til i sin tid. Her er opparbeidet en offentlig parkeringsplass hvor man kan stå maks 24 timer. Vi så gjorde, parkerte bilen og dro fram syklene, klare for å utforske øyas mange idylliske kriker og kroker.
