Med flott værmelding og el-sykler i bagasjen satte vi kursen oppover Setesdalen en solrik septemberhelg med kurs for Brokke. Små 500 meter over havet finner vi dette stedet som har vokst fram med skisenter og en stadig økende hyttebebyggelse.
Veien mellom Brokke og Suleskard ble åpnet i 1990, og dermed ble det i sommerhalvåret veiforbindelse mellom dalførene Setesdal og Sirdal. Veien er vinterstengt – den første dagen i november senkes veibommen ned og åpnes opp igjen når brøytemannskapene har gravd fram veien fra snømassene en gang i slutten på mai.
Brokke-Suleskardveien er smal, men har godt med møteplasser og er rimelig oversiktlig. Den 42 kilometer lange veien, med høyeste punkt 1100 meter over havet, er en flott turistvei som er mye besøkt i sommerhalvåret.
På Brokke fant vi en plass der vi kunne fricampe med utsikt over elva og mot hyttebebyggelsen som stadig nå nye høyder. Denne første septemberdagen kunne vi nyte i frisk fjell-luft og fint solskinn med medbragte reker og kald hvitvin fra kjøleskapet.
Dagen etter opprant nærmest som en drømmedag – sola flommet fra den blå himmelen og vinden glimret med sitt fravær. Vi pakket sekken med niste og drikke og satte oss på full-ladene elsykler med kurs for alle oppoverbakkene som lå foran oss. Det fine med å sykle langs denne veien istedet for å ta bilen, er jo alle stoppene vi kan gjøre nærmest overalt.
Det var mye stigninger oppover, men med litt drahjelp fra syklenes batterier bød det ikke på problemer av noe slag å forsere bakkene. Det var et enestående landskap vi syklet gjennom. Furuskogen forsvant etterhvert, og da de siste karrige fjellbjørkene også ble borte, hadde vi bare bare vakkert høyfjellslandskap igjen. Mange stopp ble det langs veien – og da sulten meldte seg var det ikke vanskelig å finne et egnet sted for et lengre matstopp. En uforglemmelig tur på sykkelsetet langs Brokke-Suleskardveien ble det denne lørdagen, og nok et kapittel kunne legges til i Hymerlivets minnebok.
