Fra et hustrig, blåsende og kjølig Rogaland følte vi for å oppsøke et litt mildere klima. Vi dro sørover og landa i Flekkefjord - den vestligste av byene på Sørlandet.
Flekkefjord har en populær bobilparkering – det skyldes nok i høy grad den supersentrale og flotte beliggenheten. Sentrum like om hjørnet, og fin utsikt over båthavn og sjø og med fint opparbeidede grøntarealer til fri avbenyttelse. Plassen skal visstnok være veldig populær i helgene, så populær at mange må gjøre vendereis fordi plassen er fullt belagt. Men vi kom hit en tirsdag, da var det bare et lite knippe biler her, selv om det kom både to og tre knipper til utover ettermiddagen. Plass nok til alle – været bedret seg og sola skinte over både bobiler og båter i havna.
Vi rigga oss til i solskinnet, handlet mat på Rema som lå rett runt hjørnet og dro på besøk til kjentfolk som bodde høyt hevet over byen – faktisk har vi knapt vært i en by med så mange bratte og lange bakker opp gjennom boligfeltene – en utfordring vinterstid både for fastboende og ikke minst dem som har som oppgave å holde vinterveiene ryddet for is og snø.
Flekkefjord ligger lengst vest i Agder, men har mye av det umiskjennelige sørlandske over seg. Hollenderbyen bidrar nok til det – et område av hvitmalte hus som er en ekte sørlandsby verdig. Vi ble fortalt at bydelen er et resultat av Flekkefjords handel med hollenderne på 16 og 1700 tallet. I tillegg ble mange flekkefjæringer velstående grunnet sildefisket i tidligere tider, og bygde seg hus her for pengene.
Vårt første møte med Flekkefjord ble absolutt av det positive slaget. Vi kommer nok tilbake hit til den fine bobilparkeringen og den hyggelige hvitmalte trehusbebyggelsen i denne lille sørlandsbyen vest i Agder fylke.
