Etter 14 dager langs Kystriksveien har vi kommet til Steigen i Nordland. Steigen er nok mindre kjent enn både Kystriksveien og Lofoten, men minst like vakker.
Vi passerte gjennom den 8 km lange Steigentunnellen – det føltes nesten som et Shangri La da vi kom ut på andre siden og så vakre Steigen åpenbare seg med høye og spisse fjell, grønne lier, turkisblå sjø og hvite strender – ispedd gårdsbruk inn gjennom hele fjorden vi kjørte langs.
Det sies at Steigen er den flotteste naturhemmeligheten i Nordland. Nå har ikke vi sett alle naturhemmelighetene her – men det VAR virkelig vakkert. Det fine og varme sommerværet understreket selvsagt førsteinntrykket av Steigen, som nok ikke kunne vise seg fra en bedre side enn disse dagene vi tilbragte her. Vi hadde Engeløya som mål, Bobilguiden hadde fortalt oss at på yttersiden skulle det ligge en enkel bobilparkering i praktfulle omgivelser. Bobilguiden hadde rett – det var praktfullt, uten andre fasiliteter enn en vannkran og noen søppelkasser. For å komme til Engeløya måtte vi over den karakteristiske Engeløybrua, for siden å følge den til dels smale veien som slynget seg langs sør- og vestsiden av Engeløya.
Batterie Dietl et krigsminnesmerke på Engeløya i Steigen. Vi tok turen opp til restene av dette store kystfortet som tyskerne lot bygge under krigen. Her stod 3 av verdens største landfaste kanoner med en rekkevidde på over 5 mil. Fortet ble bygget for å vokte skipstrafikken fra Narvik som skipet malm til våpenindustrien. Kanonene var borte, bare fundamentene stod igjen. Men hele dette store kystfortet ligger i vakker Nordlandsnatur, med en fantastisk utsikt ut over Vestfjorden og over til Lofoten.
En av dagene på Bø tok vi en sykkeltur rundt på Engeløya. Vi kom til Steigen Sjøhus, beliggende nesten i havgapet, med fine utleiehytter, båter til leie, fiskebåter og kystmiljø. Det hørte også til en liten campingplass til Steigen Sjøhus – hit dro vi etter å ha sagt farvel til vakre Bø.
