Litt tilfeldig at det ble akkurat byen Zell og omegn som ble neste stopp på Moselferden. Vi hadde ikke noen helt klar formening om hvor vi ville tilbringe de neste par nettene, fulgte bare veien langs Mosel og så hva som bød seg underveis.
Det går mange bruer over elva Mosel, midt på ei av bruene kunne vi se over til en stellplass som lå så fint til ved bredden på andre siden. Vi svingte ned hit og fant ut at her kunne vi gjerne tilbringe et par dager. Plass i første rekke mot elva, og en særdeles hyggelig tysk bobilnabo som snakket perfekt engelsk og hadde med seg både hund og katt på tur.
Stellplassen lå i utkanten av byen Zell, som vel egentlig bestod av en langstrakt gate langs elva med hus på begge sider. Sykkelmulighetene i området var - nær sagt selvfølgelig - mange, så en del kilometer på tohjulingene ble det her også. En artikkel om noen av verdens bratteste vinmarker pirret nysgjerrigheten - disse vinmarkene lå bare en drøy mil unna og ble målet for dagens sykkeltur.
Vinmarkene lå i utkanten av landsbyen Bremm, som viste seg å være både idyllisk og sjarmerende med trange, brosteinsbelagte gater, og frodig vegetasjon mellom husene. Sykkelturen gikk langs elva med utsikt til flere små landsbyer på den andre siden av elvebredden. Hjemturen fra de bratte vinmarkene og landsbyen Bremm la vi derfor til motsatt side, og passerte den ene landsbyen etter den andre. Men å finne et serveringssted som var åpent en onsdag i slutten av mai var ikke det enkleste, det ble til slutt pizza og riesling på en restaurant som treffende nok het Schleusenblick - der den lå med utsikt til en av slusene i Mosel-elven.
